FNs bærekraftsmål ligger til grunn for vårt prosjekt, og danner utgangspunktet for hvordan vi arbeider med området. For oss er et nullutslippsnabolag mer enn et målbart miljømål. For oss er bærekraftighet et viktigere mål. Gjennom internasjonale, nasjonale og regionale avtaler må vi som arkitekter og planleggere gi mennesker muligheten for å leve bærekraftige liv og ta bærekraftige valg. Dette må ligge tilgrunn for vårt virke. Bærekraftighet har både en miljømessig, økonomisk og sosial side. Vårt prosjekt synliggjør en rekke store og små prosjekter som tilsammen kan muliggjøre vår visjon - å gjøre sykehusområdet i Drammen om til Norges mest bærekraftige bo- og leveområde.

A. DET FØRSTE GJENBRUKSHUSET

Ved Haugesgate planlegger vi i tidlig fase (2020) å utvikle et midlertidig ”gjenbrukshus”. Huset er utstillingsvindu og besøkspunkt for den kommende transformasjonen, og vil vise mulighetene en har for å utvikle området med fokus på gjenbruk og transformasjon. Under veis i transformasjonen av området, vil gjenbrukshuset gradvis skifte rolle og hovedfokus. Huset kan tilpasse seg ulik bruk, og kan operere som materialbank for byggematerialer, bolig, næring, sosiale aktiviteter, en møteplass, og kunnskapsbank for utviklingen. Gjennom gjenbrukshuset sikrer vi at sosiale prosesser kan komme i gang, og at gamle materialer kan få nytt liv. Gjenbrukshuset er bygget opp av betongelementer, curtainwall og nettinggjerder fra Sentralblokken og er Norges første bygg basert på 100% gjenbrukte materialer.

B. HELE NORGES FRUKTFAT

Vi foreslår å inkorporere Drammen og Lier-regionens historie som hele østlandets «fruktkurv» (en slags parallell til Midtvestens landbruksregioner som er “the nation’s breadbasket”). De viktigste frukttrærne i Norge er epler, pærer, plommer og kirsebær. To av Norges fem destillerier som produserer eplebrennevin ligger i regionen (Egge gård i Lier og Eplegården i Hurum). Vi viser en mulig utvikling av Bragernes som frukthage i et 50-års perspektiv på tidslinjen. På den gamle sykehustomta utvikles det nå helse på “grønn resept” og gir uttrykket “an apple a day keeps the doctor away” ny betydning. Området blir gjennom prosjektet en levende genbank for alle landets eplesorter, og gir også prosjektet i seg selv noen av verdens vakreste blomstringer, og styrker mulighetene for biologisk mangfold.

C. BYGDETUN

Et bygdetun er ofte et slags åpent museum som fremstiller tidligere levesett på en interaktiv og realistisk måte - foreksempel gjennom livsstilen til våre besteforeldre eller oldeforeldre. I Drammensregionen finnes det flere eksempler på lokale bygdetun som er gode møteplasser for forskjellige grupper, aktiviteter og infrastrukturer. De nye kvartalene vi utvikler sør for det gamle sykehuset er tenkt som moderne utgaver av bygdetunet. I dag flytter vi gamle hus og anlegg til folkemuseer. I fremtidens bærekraftige boområder demonterer vi bygg og bruker materialene i å skape fremtidens bygdetun. I denne utviklingsmodellen smelter historisk bo-og byggekultur sammen med fremtidens krav og mål i et miljø- og bærekraftsperspektiv.

D. OPPGRADERING AV HAUGESGATE

Haugesgate transformeres til aktiv bygate med boliger, levende førsteetasjer og urbane naturelementer. Elven føres langs gaten og dukker ned under Hauges gate i dagens gangkulvert for så å komme ut igjen i parken. De langsgående, lave gjerdene ved kanalen er gjenbrukte håndløpere fra trapperommene i sykehuset. Dagens ÅDT i Haugesgate ligger på om lag 9000. I fremtiden må man forvente at bilbruk går ned. Vi mener derfor Haugesgate skal utvikles som en bygate og ikke et veisystem. Vi foreslår å ta bort vollene mot parken og åpne snittet helt opp. Haugesgate, byparken og sykehusområdet henger på denne måten med ett sammen, og gateutformingen oppleves som både grønn og urban.

Prosjektnavn
Drammen sykehus

Plassering
Bragernes / Drammen

Omfang
Ca 200.000 m2 bygg

Kunde
Drammen Kommune

Samarbeidspartnere
Fragment, Økolog Christian E. Mong, Nabolagshager, Hoi, Trøbbelskyter

Prosjektleder
Fredrik Barth

Team
Thomas Pfeffer, Laura Fröhlich, Anders S. Eide