Kulturhusutredning Karm

Prosjektbeskrivelse

Karmøy er en øykommune utenfor Haugesund på vestlandet med ca. 42 000 innbyggere totalt i kommunen. Øyen har tre byer, Åkrehamn, Kopervik og Skudeneshavn og det finnes i dag 5 små kulturhus som kommunen ønsker å samlokalisere.

Realisering og bygging av kulturhus kan være et stort løft for kulturlivet i en kommune. Gjort riktig kan et slik bygg danne navet i kommunens kulturelle næringer. Gjennom 80- og 90tallet er det bygget mange kulturbygg i norske kommuner, og det er både gode og dårlige erfaringer med dette. Før man går i gang med et slikt prosjekt er det viktig å tenke gjennom hva det er man egentlig ønsker seg, og hva som er den beste måten å oppnå dette på. I denne rapporten skal vi prøve å synliggjøre viktige beslutningspunkter for den videre prosessen på veien mot et nytt kulturhus på Karmøy.

Det ble utviklet tre ulike utbyggingsmodeller for det nye Kulturhuset. Modellene er delt opp i konseptene ”Området”, ”Nabolaget” og ”Huset” og dreier seg om skalaen og omfanget av det totale utbyggingsscopet. Konseptene er utviklet for å synliggjøre forskjellige modeller hvor kommunen må velge om man ønsker inntjening på huset utover utleie av kulturarealene.

Felles for alle tre konseptene er at de kan og bør sees i sammenheng med nye driftsmodeller for de fem eksisterende kulturhusene. Ser man tilbake på erfaringstallene fra andre kulturhus som Hamar og Stjørdal virker det sannsynlig at driftskostnadene i dagens hus på Karmøy er for høy til at man greier store, nye ekstrakostnader. Derfor kan det være formålstjenlig så tidlig som mulig å innlede en prosess der man ser på en avvikling eller reduksjon av eksisterende bygningsmasse for å frigjøre kapital for kommunen.

Konsept nr 1 - området

Dette konseptet handler om å se på byggingen av kulturhus som en mulighet for å skape vekst på Karmøy. I stedet for å se på kulturhuset isolert, lager man en strategi for et område hvor kulturhuset er navet i en plan som skal bygges som en helhetlig destinasjon over tid. I tillegg ser man på samspillet med øvrige kulturhus. Dette er en ambisjon som inkluderer mer enn et kulturbygg, og som dermed vil kreve at kommunen inviterer det private næringslivet med på reisen. Konseptet tar utgangspunkt i hvordan man gjennom en kulturhusetablering kan etablere et område etter folks, næringslivets og miljøets behov. Man kan se for seg revitalisering av et sentrum hvor det er flere nybygg tilknyttet kulturhuset som gir livskraft til hverandre ved at flere bor der og jobber der og hvor det gis ringvirkninger til omkringliggende gater og bygg.

Konsept nr 2 - nabolaget

I dette konseptet ser vi på en «miniversjon» av en områdeutvikling hvor det kun er kommunen som er utbygger, men hvor man inkluderer fleksible næringslokaler for å sikre en tryggere inntekt i tillegg til leieinntekter fra kulturnæringen. Det vil være en større tomt som inneholder kulturhus og næringslokaler, hvor ambisjonen er å skape en mindre destinasjon og en attraktiv tomteutvikling. I dette konseptet kan man se for seg et større kulturhus med kommersielt areal på bakkeplan, eller et tilknyttet næringsbygg som også eies av kommunen.

Konsept nr 3 - huset

I dette scenarioet ser vi på kulturhuset som et rent kulturbygg: Karmøy kommune velger samme modell som andre norske kulturhus ( f eks Hamar) hvor kommunen velger en tomt hvor de tar høyde for, og bygger et hus kun for kulturelle formål. Fordelen med dette konseptet er at man har mulighet for å skape en særegen kulturdestinasjon, mens risikoen er knyttet til begrensede driftsinntekter på tomten. Modellen gir i første omgang leieinntekter fra ulike kulturelle lag og foreninger, samt billettinntekter.